Conjugaison du verbe

לְעַוֵּת le'avet

déformer

Pi’el · פִּעֵל Racine עות

Présent הוֹוֶה

m. sing. מְעַוֵּת me'avet
f. sing. מְעַוֶּתֶת me'avetet
m. plur. מְעַוְּתִים me'avetim
f. plur. מְעַוְּתוֹת me'avetot

Passé עָבָר

je · אֲנִי עִוַּתִּי ivati
tu (f.) · אַתְּ עִוַּתְּ ivat
tu (m.) · אַתָּה עִוַּתָּ ivata
elle · הִיא עִוְּתָה iveta
il · הוּא עִוֵּת ivet
nous · אֲנַחְנוּ עִוַּתְנוּ ivatnu
vous (f.) · אַתֶּן עִוַּתֶּן ivaten
vous (m.) · אַתֶּם עִוַּתֶּם ivatem
elles · הֵן עִוְּתוּ ivetu
ils · הֵם עִוְּתוּ ivetu

Futur עָתִיד

je · אֲנִי אֲעַוֵּת a'avet
tu (f.) · אַתְּ תְּעַוְּתִי te'aveti
tu (m.) · אַתָּה תְּעַוֵּת te'avet
elle · הִיא תְּעַוֵּת te'avet
il · הוּא יְעַוֵּת ye'avet
nous · אֲנַחְנוּ נְעַוֵּת ne'avet
vous (f.) · אַתֶּן תְּעַוְּתוּ te'avetu
vous (m.) · אַתֶּם תְּעַוְּתוּ te'avetu
elles · הֵן יְעַוְּתוּ ye'avetu
ils · הֵם יְעַוְּתוּ ye'avetu

Impératif צִוּוּי

tu (f.) · אַתְּ עַוְּתִי aveti
tu (m.) · אַתָּה עַוֵּת avet
vous · אַתֶּם / אַתֶּן עַוְּתוּ avetu

Même racine עות

Conjuguer un autre verbe